2009 12 mai 2009
Rorvagt med tid til refleksjon
Jeg hadde faktisk tatt et par bøker - planlagt god tid til å fikle med små gadgets og egne tanker. noe glemt hva det egentlig er så god på seiling - kunne bare huske at det er alltid bra. Som skjer etter hver vinter, hadde jeg igjen klart å glemme hvordan det er å seile, og hvorfor det er så fint.
Her starter 10 dager etter avreise fra hjemmet dag glir helt inn i hverandre. Vekt Change og sove på ulike tider vært så mye liv som søben på land og konstant gynger på vannet. Armer, ben og hender er strødd med kutt og blåmerker. Muskler virker ved pludeslig å bli brukt, og tilstanden er nådd der verken små ting programmer eller en våt hylse eller bukseben er på å generere. Det har blitt vanlig ikke å bli badet flere dager på rad, og å være kontinuerlig sammen med 4-6 andre uvaskede mennesker døgnet rundt på et område på totalt mindre enn på badet hjemme. Navigasjon og rostering, logging, og trimme seilene falle igjen like naturlig som å spise sove og chatte, le og nyte turen. I våre daglige liv. Det er flott!
Selv om jeg har seilt mesteparten av livet mitt er turen her fremdeles en ny opplevelse for meg. Jeg har aldri seilt så langt, aldri så lang avstand og aldri så lenge. Jeg har aldri seilt til flere land i løpet av få dager og aldri krysset en tidssone i seilbåt. En annen hyggelig forskjell er at vi er så mange mennesker med seilopplevelse ombord. Jeg går trygt til sengs uten å være i tvil om at det neste laget kan seile båten og håndtere de situasjoner som oppstår.
Så langt har jeg vært to land som jeg aldri har besøkt før, og før vi er hjemme, vil det være minst fire nye land - og i en seilbåt.
Selv på kort tid i hver havn gir vi møte lokale folk og skape nye venner og kontakter. Vi ser ting, kultur, arkitektur, mennesker, havner, industri og mange andre ting vi ikke har sett før, og jeg nyter det i fulle.
Jeg har ikke lest en side i bøkene mine ennå, har jeg ikke vært opptatt med annet enn å svare på tau og mindre reparasjoner på båten, men tankene er heldigvis både rom og tid.
Turen er for oss alle en opplevelse for livet, og gir en sjelden mulighet for ettertanke og refleksjon over livet og livets sanne verdier.
Mens fullmånen stiger nå i horisonten og vannet fremdeles renner langs skipet, som tålmodig og alene med vinden, beveger en kraft frem til nye land og nye opplevelser, tenker jeg mer om hvordan resten av livet mitt som skal leves. Jeg har ingen ambisjoner om å komme frem til svarene på de store spørsmålene, men er bare takknemlig for muligheten til å spørre dem.
- Rune













